Språkteigen: Fra dansk til norsk


Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål.

På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. Hvis vi, som Sverige og Danmark, hadde fått et nasjonalspråk noen hundre år tidligere, ville det sett helt annerledes ut. Da ville det ha bygget på gammelnorsk og slett ikke vært preget av den språklige friheten vi har i Norge, både skriftlig og muntlig.

Da Norge ble fri fra danskene, begynte arbeidet med å lage et eget, norsk språk. Det syntes danskene var uforståelig og urimelig, forteller Jørn Lund, språkprofessor og rådgiver for Fondet for dansk-norsk samarbeid. Fremdeles er det mange i Danmark som synes det er sært at Norge har to skriftspråk.

Den norske språkstriden var også vanskelig å forstå for danskene. Kanskje ikke så rart, for den var noe helt for seg selv. Den hadde eksotiske trekk, sier Helge Dyvik, språkprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener det spesielle lå i at striden stod mellom norske nordmenn fra Norge, ikke mellom etniske grupper eller mellom grunnleggende forskjellige språk. I begynnelsen hadde striden to fronter: på den ene siden stod tilhengerne av Ivar Aasens lansdmål, på den andre siden riksmålstilhengerne. Begge leire mente de hadde den beste løsningen for et felles, norsk skriftspråk. Etter at det vi i dag kaller nynorsk og bokmål fikk status som likestilte skriftspråk, fulgte mange rettskrivningsreformer. Noen av dem skapte også rabalder. Den mest kontroversielle reformen kom i 1938, forteller Helge Dyvik. Målet var at bokmål og nynorsk gradvis skulle nærme seg hverandre, for senere å smelte sammen i et felles samnorsk.
Rettskrivningsreformen ble vedtatt, men noe samnorsk fikk vi aldri.

Har vi fremdeles et norsk skriftspråk om 200 år? Forfatter og språkviter Helene Uri er optimist, og tror at vi har det. Men språket vil være annerledes, med blant annet mange nye ord fra engelsk og kanskje også fra minoritetsspråk. Sylfest Lomheim, språkprofessor ved Universitetet i Agder, ser ikke fullt så lyst på fremtiden for norsk skriftspråk. Hvis vi fremdeles skriver norsk om 200 år, vil det ikke være bokmål eller nynorsk, men samnorsk, tror Lomheim.
Programleder er Ann Jones.


Mer informasjon om Språkteigen podcast

Flere podcaster fra

Lik pCast.no på Facebook