#126 – Selvbevissthet med Vigdis Hjorth


Lytt til podcast

Klikk her for å gå til episoden

Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.

Jeg har lest Lærerinnens sang av Vigdis Hjorth. Og jeg har møtt henne til en samtale om denne boken på Teateret i Kristiansand. «Lærerinnes sang» handler om Lotte Bøk som er lærer på kunsthøyskolen i Oslo. Hun er 57 år, har et godt forhold til sin voksne datter, bor i et murhus ved Akerselva, er lidenskapelig opptatt av Berthold Brecht og nyttevekster. Hun elsker skogen og alt den har å tilby av næringsrike delikatesser. Hun er forholdsvis tilfreds med livet, men så dukker Tage Bast opp med en frimodig forespørsel. Han er student på fjerde året, og han skal lage et prosjekt hvor han filmer noen av lærerne ved skolen, både når de er på jobb og på privaten. Lotte Bøk blir overrumplet av dette spørsmålet, og klarer ikke å si nei. Hun vet vel heller ikke helt omfanget av det hun tillater. Nå følges hun av et filmkamera i tide og utide, og hun blir bedt om å oppføre seg som normalt, men det går ikke. Så snart vi er oppmerksomme på at vi er under oppsyn, blir de fleste av oss utilpasse under selvbevissthetens byrde. Hvem er jeg egentlig i den andres blikk? Er jeg egentlig et godt menneske? Jeg tror jeg rydder litt ekstra, men lar en del nøye utvalgte bøker ligge fremme, bare for å signalisere til mannen bak filmkameraet at jeg er et interessant menneske, men er jeg egentlig så veldig interessant? Kanskje er jeg først og fremst selvopptatt og forfengelig? At jeg forsøker å imponere noen med et utvalg av høykvalitets litteratur liggende slengt på bordet, sier vel lite om hvor sofistikert jeg egentlig er, og mer om hvor usikker jeg er i mitt desperate behov for å fremstå som interessant? Denne typen grublerier overtar livet til Lotte Bøk, og langsomt går hun omtrent i oppløsning under Tage Bast sin innpåslitne linse. 

Når jeg leste denne boken, var det lett å tenke på gruppeterapi. Terapi handler om å bli observert og se seg selv i et nytt lys via den andre. Den Freudianske varianten av terapi oppstår i en ganske usymmetrisk relasjon hvor terapeuten analyserer pasienten. I mer moderne former for terapi er forholdet mellom terapeuten og pasienten noe mer likestilt. Her kan pasienten også oppleve terapeuten, og den gode terapeuten reflekterer over seg selv i tråd med disse tilbakemeldingene. Det vil si at moderne terapi er møte mellom to mennesker som opplever hverandre, og gir direkte uttrykk for dette uten å være bundet av sosiale koder, høflighetsfraser og konvensjoner.

I terapi speiler man seg i den andre, og blir dernest bevisst seg selv og sin egen væremåte. Lotte bøk utsettes for noe av det samme, men Tage Bast er stort sett taus om hva han ser. Det gjør at Lotte begynner å fantasere om hvordan hun egentlig fremstår, og hun blir nødt til å se seg selv utenfra, noe som er essensen av et terapeutisk selvutviklingsprosjekt. Hun setter seg selv under lupen, og det hun oppdager er ubehagelig. Hun ser en rekke mindre attraktive personlighetstrekk og tendenser, men hun står i ubehaget fordi hun ønsker å lære noe nytt om seg selv. Det synes jeg er beundringsverdig, og jeg synes hun får særdeles hard medfart. Personlig ser jeg på Lotte Bøk som et særdeles modig menneske, og jeg ser på Tage Bast som en slags psykologisk overgriper. Det kan også virke som om Bast har en del opportune hensikter med hele prosjektet, og sånn sett er han fortellingens skurk i mine øyne, selv om Lotte bøk kan høsten en del psykologiske gevinster gjennom en lengre periode med forhøyet selvbevissthet.

Når Vigdis Hjort selv snakker om dette på bokprogrammet til Brenner, virker det som om hun opplever at Lærerinnen har fått en særdeles viktig mulighet, og en mulighet de fleste av oss burde hige etter, selv om den er smertefull. Kanskje har hun rett.


Mer informasjon om SinnSyn Podcast

Flere podcaster fra

Lik pCast.no på Facebook